Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen (1907-1994)

Landskap med gravemaskiner "De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)


Rolf Jacobsen vart fødd i 1907 i Kristiania og døydde i 1994 på Hamar. Han var ein norsk lyrikar og journalist. Jacobsen regnast som ein av Noregs største lyrikarar, og diktet ''Lanskap med gravmaskiner'' er eit kjend eit.
Noke som var sentralt i forfattarskapet hans, var forhaldet mellom natur og teknikk. Dette kan ein sjå i ''Landskap med gravmaskiner'', som er fra diktsamlinga ''Hemmlig liv'' frå 1954.

''Landskap med gravmaskiner''

I ''Landskap med gravmaskiner'' ser ein tydelig korleis ein den nye teknologien øydelegg naturen. Dette gjer ho ved å erstatte han med kuntige alternativ som asfalt,og forurensing av lufta med eksosen som kjem fra bilane på asfalten.
Begynninga av diktet forteljer oss mykje om dette, kor det blir beskrivi korleis maskinane som er laga av ny teknologi, øydelegg jorda ved å grave seg igjennom. Vendepunktet i diktet er når forfattaren skjønar kva som hender med enga.
Her skriver forfattaren at maskinane kommer til å øydelegge naturen i evig tid, kor dei forandrar sol, skyer og blåklokker til eksos og asfalt.
Forfattaren beskriv gravmaskinane som skapningar som ikkje kan svelga, men et fordet, utan og at dei blir mette. Jacobsen samanliknar gravmaskinane med vadefuglar, slik som pelikanar, som har store nebb og samlar meir enn dei eigentleg treng.

Diktet består av stofer av ulik lengde, og utan rim. Ein kan mene Jacobsen gjer dette for å gje ett klarere poeng i teksten. At meininga kjem bettre fram.