Språkdebatten på 1800-tallet

1) Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonbygging?
Da Norge fikk sin egen grunnlov, ble vi et selvstendig rike. Man mente i Europa at språket var nasjonens kjennetegn. For at nasjonen skulle bli komplett,måtte det ha sitt eget språk. Språket var nasjonalromantikkens hovedidealer og folkekulturen var nasjonens kjerne.

2) Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Grunnloven gjorde at man ville ha eget språk, og litteraturen var preget av nasjonbygging og egen stat. Etterhvert fikk man landsmål og ''den dannede daligtale''. Man mente språket skulle få vokse uforstyrret og utvikle seg.
Sentrale personer på denne tiden var Henrik Wergeland, Ivar Aasen, Dae, Johann SebastianWelhaven, Munch og Knut Knudsen.

3) Hvem var morsmålets ''bestefedre'' og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som sto for en av dem og forklar.
Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven kaller vi morsmålets besteforeldre. Wergeland mente at man ikke skulle bruke dansk hvis det ikke var naturlig for deg, og fornorsket språket. Welhaven ville fortsette forbindelsen til Danmark og ville ikke at man skulle fornorske språket så mye, for det ville føre til at man ikke forstå hverandre.

4) Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
En av de største drivkraftene mot det norske bokmålet var Asbjørnsen og Moe. De reiste rundt om i Norge på jakt etter eventyr og gamle historier, og på sin ferd møtte de språkbarrierer. Det var stort forskjell på skriftspråket. Detvar på denne tiden dansk, men bygdemålet og skriftspråket spriket så mye at detvar vanskelig for de to eventyrerne å forstå hva som ble sagt. De to ville ha en slags mellomting. De brukte i meste grad de mest brukte, danske ordene, og trakk inn noen forsnorskede ord som de skrev i kursiv. Dette likte folket, og motiverte de også til å lære et norskere språk.

5) Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:
I teksten er det dobbelt bestemthet i substantiv. Eks: entall bestemt form: den hvite hesten - den foran, en- etterhengt artikkel. dansk: den hvite hest. pronomenet står etter - sitt. pronomene i eiendomsledd står etterstilt. ordstlling. genitivs -s.

6) Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knud Knudsen synes ikke detvar riktig at folket bare skulle ''kaste'' fra seg det gamle taletmålet sitt for å lære et helt nytt et. Og selv om han ikke skapte et eget skriftspråk, var han en av de som arbeidet mest for å få et fornorsket språk i stedet for ett nytt.
Knud Knudsen jobber som pedagog. Han holdt seg også utenfor språkdebatten, for den tok Bjørnstjerne Bjørnson seg av.Knudsen mente at dersom man ønsket en utvikling av språket, så måtte dette ta sin tid og gå gradvis. Man måtte ikke forhaste seg for å få ferdig språket, noe dette sitatet viser; ”gradvishetens vei, ikke bråhastens vei”. Han ville at det skulle bygge på den norske uttalen av dansk, som de kalte ”dannet dagligtale”. Siden detbare var de i byene som snakket dette, og det var en liten gruppe, kalte han det ”den landsgyldige norske uttale”. Eksempler på at Knudsen ville at språket skulle forandre seg over tid, og i 1850v iste han et teaterstykke hvor man brukte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Knud Knudsen ble ikke tatt godt i mot, iforhold til Ivar Aasen. Han hadde støttespillere som Wergeland og Bjørnson, som var for fornorskingen.

7) Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen ville ikke fornorske språket, han ville lage et nytt, helnorsk skriftspråk. Ivar Aasen reiste rundt i landet mellom 1842 og 1847, og lette etter bygdemålene. Han brydde seg ikke om bymålet, fordi han mente det hadde for mange likheter med dansk. Ivar Aasen fa ut to bøker; Det norske Folkesprogs Gramatikk i 1848, og Ordbog over det norske Folkesprog i 1850.

8) Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Her menste Knud Knudsen at dersom man ønsket en forandring i språket, så måtte denne forandring skje over tid,slik at man fikk tid til å fordøye det. Fordi alle mennesker trenger tid for å kunne avvenne seg gamle vaner, og at en forandring ikke ville blitt tatt godt i mot dersom den ble presset på.

9) Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøtet i Stockholm var høydepunktet i den språklige skandinavismen. Rettskrivningsmøtet stod for at avstanden i skrivemåten mellom dansk og svensk skulle bli mindre.Ivrige skandinavister var Knudsen, Bjørnson og Ibsen. Herble det laget fremlegg om flere reformer som senere har blitt gjennomført i stor grad. i de skandinaviske språkene ble det latin istedet for gotiske bokstaver, detble små bokstaver i substantiv og bokstaven å ble innført, istedet for aa.

10) Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket i 1885, gikk ut på at landsmålet skulle likestillies med norsk-dansken. Dermed kunne man velge hvilket språk man ville bruke.

11) I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Det utsagnet sier at at det ikke lenger var påvtunget å snakke bokspråket for elevene i den norske skolen. Pedagogene skulle nå bruke elevenes egne dialekter i undervisningen. Norgevar nå en egen stat. Siden det viktigste ved å være en egen stat, var at man skulle ha sitt eget språk, måtte også elevene få snakke sine egne talemål ellers ble det norske tattfra dem.

bildekilde: http://www.illustratorene.no/illustratorene/images/trond/ivar_aasen.jpg